Info kommer
Litt av hvert har skjedd i hagen din. Noe er gjort, noe er sagt - og noe burde skjedd, om skjebnen ville det annerledes. Klikk - og bli vis. Eller iallfall behaget.
En av de største fotballspillerne verden har sett - ever.
Ble verdensmester for England i 1966 og viet mesteparten av sitt fotball-liv til London-klubben West Ham United. Bobby ruslet rundt i Egenes Park under sine to Stavanger-besøk tidlig på 70-tallet, da West Ham ladet opp til sesongen ved å spille vennskapskamper mot Viking. Som de fleste andre Egenes-tilhengere, var også Bobby Moore kjent som en ekte gentleman.
En junidag 2004 entret sangfuglen Elton John Egenes Park, med sitt piano, sine øredobber og sitt blide åsyn. Han hilste, vinket og bukket til de 15.000 andre, som var i parken denne dagen. Deretter sang han Your Song, Daniel, Rocket Man og Blue Eyes. Siden han var på Egenes avsluttet han med Can you Feel The Love Tonight. Søtt, men godt!
Liverpoolspilleren som oppnådde popstjernestatus i England, var på besøk i Egenes Park på slutten av 1970-tallet, da han spilte for det tyske storlaget Hamburger Sportsverein. I hagen her spradet han rundt i kortbukser og lot tilstedeværende få stimulere sin skuelyst. Det gode, gamle Kevin husker best fra sitt stavangerbesøk, var imidlertid da terylenbuksa hans sprakk i skrittet, mens han var en svipptur innom en skole på Randaberg. Håndarbeidsfrøken på denne skolen ba ham ta av seg buksa - slik at hun fikk ta en omgang med nål og tråd på de beflengte steder.
Mellom den første og den andre perioden hans som statsminister i Norge, tok godeste Kjell Magne seg jobb som fotballreporter for en lokal radiostasjon i Møre og Romsdal. I den forbindelse var han i Egenes Park for å sende hjem tanker, ord og følelser fra en enkel Viking-kamp mot Molde. "Eden mad" sier vi om slike kamper i hagen vår.
Var med å tape for Viking, da laget hans Chelsea ble slått ut av Europacupen i 2002. At Erik Nevland laget to fantastiske mål, at trener Benny Lennartsson ble strekkskadet i feiringsløpet rett etter kampslutt og at chelseatrener Rannieri fikk sparken, blir småtteri i forhold til hva den lille argentinske chelseaspilleren Zola la igjen av ettermæle i parken. Mens hans millionærvenner sparket i reklameskilt, bannet og steiket, gikk Zola inn i garderoben, tok sopekosten og feiet opp etter seg og sine.
Egenes Park setter pris på slike gutter!
Relativt rebelsk fotballspiller for England og Tottenham. Han var i parken på 90-tallet da Tottenham spilte mot Viking. Hele byen var kommet for å se Gazza, som på denne tiden var av verdensformat. Etter 20 minutter var det imidlertid nok for dommer Hermansen. Han viste ut Gazza etter grisespill og fikk pipekonsert av Viking-supporterne.
Vi kan vel trygt kalle ham en vikingfrelst teologiprofessor. For på 90-tallet innkalte han til søndagsskole i Egenes Park. Det var her de legendariske setningene falt:
...som laget sangen Norwegian Wood. Den ble for første gang gitt ut som spor nummer to på Beatles-albumet Rubber Soul i 1965, skrevet av John Lennon og Paul McCartney.
John Lennon synger:
I once had a girl, or should I say, she once had me...
She showed me her room, isn't it good, norwegian wood?
She asked me to stay and she told me to sit anywhere,
So I looked around and I noticed there wasn't a chair.
I sat on a rug, biding my time, drinking her wine
We talked until two and then she said, "It's time for bed"
She told me she worked in the morning and started to laugh.
I told her I didn't and crawled off to sleep in the bath
And when I awoke, I was alone, this bird had flown
So I lit a fire, isn't it good, norwegian wood.
- Ragnar Schreiners legendariske preludium, som fikk blodet til å bruse, hjertene til å banke, forventningene til å stige og motstanderne til å ønske seg en annen plass. Med denne enkle setningen, sin egen stemme og et ekstremt middelmådig lydanlegg henførte han Vikings menighet i transe, som varte kampen ut. Vi kunne slå hvem som helst, når Schreiner lyste sin trygge, enkle og suggererende velsignelse. Og ordene var bare våre!
- fra Fred Hansen på Skagen. Selve ikonet på lykke. Den som hadde det riktige nummeret i programbladet, kunne hver hjemmekamp motta denne svært lukurative gevinsten, ved å henvende seg i Vikinghuset en halv time etter kampslutt.
- Her dveler vi ved to uttrykk som er borte. Vi vet alle hvorfor. Men deilig er det å tenke på at vi har opplevd å stå sammen, med sol i øynene, og vite at vi fikk plass, mens gatene, i følge Schreiner, var fulle av folk helt opp til Våland og Byhaugen.
Alle innvidde vikingtilhengere forsto hva spørsmålet gjaldt. Her var det absolutt ikke behov for ytterligere geografiske tilleggsopplysninger. Vi visste, unge som gamle, at her var det snakk om kveldens kamp på stadion. Vi visste også at den som spurte visste at vi visste. Det gjorde godt for sjelen. Vi hadde noe felles - uten at vi trengte utdype det noe mer.
I utgangspunktet et ufint og nokså uvennlig kapittel i Store Stås verbalutbruddshistorie. Likevel et vakkert minne fra syttitallet. Unge sjeler følte nok litt med Mr. Bryne - Gabriel Høyland, når det buttet i mot for bøndene. Samtidig føltes det litt deilig óg. Selv om andre omgang nettopp var startet, visste vi at seieren var vår.
Setningen er et kjært, men akk så ubarmhjertig minne fra svunnen tid. Stadionspeaker Ragnar Schreiner satt med denne oppfordringen en midlertidig stopper for potensiell mega-cashflow blant unge flaskesamlere.
Ikke rart, i grunnen, at denne setningen er død. Det er nemlig forbudt med flasker på stadion nå. Før var det ikke det. Da ble det solgt cola på ekte glassflasker. Da var det myk oljegrus på indre bane. Da var det også sånne som oss, som gikk rundt og samlet flasker for å pante dem for 10 øre pr. stk.